20 December 2009
Terningkast 5 i VG ++
23/12/09 02:36
Det var kjekt å sjå at eg fekk terningkast 5 i VG for Mor og far i himmelen. No er eg ikkje ein stor fan av terningkast på bøker, men det er iallfall hyggeleg å få positiv kritikk for ei bok som betyr ekstra mykje for meg.
May Grethe Lerum i VG skriv: «Sidan språket er så enkelt og vart, opnar teksten godt for samtale og refleksjon. Forfattaren skaper med imponerande få ord ei rik stemning, med plass for både lun Ole Brumm-kos og himmelropande eksistensiell smerte.»
Pernille Bineau i Vårt Land har allereie skrive svært positivt om boka, under tittelen «Liten juvel»: «Språket er renskåret og poetisk og selv om boka ikke gir enkle eller klare svar, så gir den håp.»
Morten Haugen i Adresseavisa hadde også ei positiv melding: «Teksten er tenksom, med vilje til å stille de vanskelige spørsmålene: hvorfor sier vi at noen har englevakt? Hva med de som omkommer, er det ikke noen som passer på dem? Tonen i boken er preget av alvor, undring og fatning. Torseters illustrasjoner er av samme type tegninger-i-tredimensjonal-collage som han har hatt suksess med i flere bøker de siste årene.»
Hilde Dybvik i Barnebokkritikk.no skriv: «Mor og far i himmelen beholder hele tida barnets perspektiv – og det er noe befriende konkret over barnets måte å forholde seg til verden, sorgen og Gud på (…) Illustrasjonene har en barnslig, enkel og naiv strek, noe som passer godt til barnets perspektiv i teksten. De bidrar til at Mor og far i himmelen er en vakker, kontrastfylt bok om Gud, død, sorg og savn, men like viktig: om vennskap, fellesskap og trøst.»
Bård Hauge i DagenMagazinet skriv: «Boka er vakker, både i tekst, bilete og oppsett. Forfattaren tek opp store og vanskelege tema i denne boka. Han gjer det med var hand og stor skjønsemd. Det skal han ha takk for. Boka kan lesast på ein halvtime, men innhaldet arbeider med lesaren i lang tid etterpå. I alle fall var det slik med meg.»
Anita Hartviksen Ravn i Rana blad skriv: «Den åpner (…) for samtaler, gråt, vemodige smil, empati, trøst og betroelser. Uansett hvem som leser den, faktisk. Den passer like godt som lese-sammen-bok, som for egenlesning, men da gjerne med tilgjengelige voksne i nærheten hvis poden har spørsmål (...) Man trenger slett ikke være troende på verken det ene eller andre viset, for å få utbytte av den vakre boka, da teksten tegner opp flere spørsmål enn den gir svar. Slik som livet selv gjør.»
May Grethe Lerum i VG skriv: «Sidan språket er så enkelt og vart, opnar teksten godt for samtale og refleksjon. Forfattaren skaper med imponerande få ord ei rik stemning, med plass for både lun Ole Brumm-kos og himmelropande eksistensiell smerte.»
Pernille Bineau i Vårt Land har allereie skrive svært positivt om boka, under tittelen «Liten juvel»: «Språket er renskåret og poetisk og selv om boka ikke gir enkle eller klare svar, så gir den håp.»
Morten Haugen i Adresseavisa hadde også ei positiv melding: «Teksten er tenksom, med vilje til å stille de vanskelige spørsmålene: hvorfor sier vi at noen har englevakt? Hva med de som omkommer, er det ikke noen som passer på dem? Tonen i boken er preget av alvor, undring og fatning. Torseters illustrasjoner er av samme type tegninger-i-tredimensjonal-collage som han har hatt suksess med i flere bøker de siste årene.»
Hilde Dybvik i Barnebokkritikk.no skriv: «Mor og far i himmelen beholder hele tida barnets perspektiv – og det er noe befriende konkret over barnets måte å forholde seg til verden, sorgen og Gud på (…) Illustrasjonene har en barnslig, enkel og naiv strek, noe som passer godt til barnets perspektiv i teksten. De bidrar til at Mor og far i himmelen er en vakker, kontrastfylt bok om Gud, død, sorg og savn, men like viktig: om vennskap, fellesskap og trøst.»
Bård Hauge i DagenMagazinet skriv: «Boka er vakker, både i tekst, bilete og oppsett. Forfattaren tek opp store og vanskelege tema i denne boka. Han gjer det med var hand og stor skjønsemd. Det skal han ha takk for. Boka kan lesast på ein halvtime, men innhaldet arbeider med lesaren i lang tid etterpå. I alle fall var det slik med meg.»
Anita Hartviksen Ravn i Rana blad skriv: «Den åpner (…) for samtaler, gråt, vemodige smil, empati, trøst og betroelser. Uansett hvem som leser den, faktisk. Den passer like godt som lese-sammen-bok, som for egenlesning, men da gjerne med tilgjengelige voksne i nærheten hvis poden har spørsmål (...) Man trenger slett ikke være troende på verken det ene eller andre viset, for å få utbytte av den vakre boka, da teksten tegner opp flere spørsmål enn den gir svar. Slik som livet selv gjør.»
Eg mista flyet heim til jul
23/12/09 01:50
Søndagsopne kjøpesenter skal for alltid vere merkt med Fantomets vonde merke. Og med dette er dei nye heimesidene opna.